Los niños noruegos en Buenos Aires

Los niños noruegos en Buenos Aires

tirsdag 5. oktober 2010

Norskopplegg i en 10.klasse

Det er så ekstremt herlig å kunne gå inn på bloggen, sette seg ned å la ordene forme seg, og samtidig ha god samvittighet, fordi en gjør noe en SKAL gjøre! :-)

Jeg skal blogge litt om et opplegg jeg har gjort i norsken. Mulig jeg henger litt etter på tidsfristen, men jeg er veldig, veldig snart ajour! (...joda..jeg turte nesten ikke å tenke etter, men ettersom vi nå har høstferie, og den skulle være i uke 40, så er jeg en uke for sein med dette her :-) :-).. det stod visserlig uke 39 i fristlisten...)

Ok!

Oppgaven lyder så her:... nææææi... maskina vil ikke klippe og lime idag... Jeg blir litt opphengt i dette med mestring av digitale verktøy jeg, altså... Hmmm...

Da tar vi det fra der vi er:
Jeg skulle lage et opplegg for en 10.klasse. Samme klasse som ifjor var veeeldig 9.klasse, og som mest av alt sikkert så at de allerede var ferdige med alt som heter skole :-)

Jeg tok utgangspunkt i Torlaugs forelesninger, og ville veldig gjerne jobbe muntlig med klassen, samt oppmuntre dem til å skjønne at ALLE kan skrive! Selv ble jeg trykket ned av en hovmodig norsklærer, som trodde hun hadde vetorett på alt innen norskfaget! Det har tatt meg ALT for mange år å komme opp av den grøfta hun dyttet meg ned i... (hun er antakleligvis ikke klar over hva hun selv forårsaket for meg, hvilket egentlig kan være interressant å stille spørsmål ved det som går på "omgang med elever - kommunikasjon lærer - elev, usynlig og synlig kommunikasjon, og følger det kan få for den enkelte.")

Vel, nok om det...jeg har veldig lett for å følge en interressant tanke, (som her f.eks. nokia og windows har bestemt seg for ulik måte å stave interresant på...) og rett og slett glemme utgangspunktet. Dette studiet her ved NTNU skal vel kanskje være med på å hjelpe oss med å være konstruktive, å sette rammer for oss selv, og å lære oss å være systematiske... (det...behøver jeg...! )

Altså: Torlaugs tips ble med meg inn i timen, og jeg hadde tatt med meg ulike opppgaver, ca nok til én skole time.

...vi kom ikke lenger enn til punkt to.

-Kjære elever, idag skal dere få assosiere fritt :-) rundt ordet "blåbær"...

Etter litt nølende og forsiktige spørsmål til vikarlæreren, tok denne assosiasjonsøvelsen nesten helt av. Det å skulle skrive det første de fikk i hodet ved å se ordet, det å se hvor ufarlig det var å si det høyt i klassen, det finurlige at enkelte ord og assosiasjoner dukket opp med større frekvens enn andre, samt den voksende nysgjerrigheten om hva de andre tenkte ved synet av ordet, det å kunne le befriende av enkelte sprø assosiasjoner som kom frem, eller nikke samtykkende.. -ja! det kunne vært mitt ord også... - klassen formelig boblet over av iver og glede.

Som lærer tenkte jeg selvfølgelig at dette går jo rett utenom ramma for det jeg egentlig hadde planlagt... Jeg hadde visserlig tenkt at de skulle assosiere, men var overhodet ikke forberedt på at det skulle få denne effekten... Så, etter noen "profejonelle læreroverveielser" lot jeg elevene få flere ord til å assosiere rundt, og vi jobbet etter samme mønster: først lese høyt, en og en det ordet de hadde skrevet ned, deretter fikk de skrive i tre minutter, en liten tekst rundt samme ord, enten stikkordsform, eller sammenhengende tekst.

Da det ringte ut, opplevde jeg at klassen protesterte... de syntes det var så kjekt, at de gjerne ville ha ett ord til...

Hadde det ikke vært fordi det var siste time, og bussene stod ute og ventet, så hadde jeg vel latt de få en runde til...

En av elevene kom bort til meg etterpå og sa: du Line, dette er den morsomste norsktimen vi har hatt....

Til ettertanke: det skal ofte ikke så mye til for å gjøre noe morsomt og interressant for elevene. Problemet er bare at en ikke alltid kan planlegge hva som faller i god smak,.. heller kan en ikke bestemme dagsformen til klassen...! samt mange andre faktorer. Dessuten må en jo ha et ansvarlig forhold til alt elevene skal igjennom for å kunne tilegne seg det de har krav på...

Tenk, om en kunne ha lekt seg igjennom skolen, slik som vi formelig lekte oss igjennom denne norsktimen... Vi tullet ikke, det var reelt pensumstoff vi jobbet med, men det føltes som en lek... og gjett om denne stakkars timen er noe de kommer til å huske? Ganske så trolig. ...-husker dere den gangen vi hadde hun spansk-læreren i norsk?? :-) Jeg har allerede hørt setningen i gangen :-)

Nå har jeg feil på bloggen min... det fortelles at den ikke har kontakt med blogger.com... og at dette kanskje ikke lagres... DA blir jeg litt svett... og finner nok en grunn til å nevne... digitale verktøy.... ;-)