Los niños noruegos en Buenos Aires

Los niños noruegos en Buenos Aires

torsdag 11. november 2010

Hva ER egentlig Tango i Skolen??


Tangogúru, Ramón Gimenez, Oslo/Buenos Aires, var den som gjorde Tango i Skolen til en realitet. Uten hans kunnskaper, og Anita Fjellstad i Tango Nordvest, sitt ønske om å bruke opp pengegaven fra Sparebank1Nordvest, hadde det antakeligvis gått enda en liten evighet før jeg fikk tuppet i ræva som jeg behøvde for å realisere dette!

Tenk; å kunne få undervise i spansk på denne måten...



Tangoinstruktør Adrian Carmona (Buenos Aires) og spanskveileder Merete Bratsberg Aae i aksjon med 8 klasse, ved Tango i Skolen, segunda ronda.


Tango i Skolen 1 + 2, benyttet seg av visuell, auditiv, taktil og musikal tilnærming for å formidle argentinsk språk og kultur til 8. 9. og 10. klasse.








Detaljer fra tangoens hjemland kunne prøves, studeres, og smakes på.



Det nærmer seg årsmøte i i tangoklubben, Tango Nordvest, som jeg var så inmari heldig å få være med å starte i 1999 :-) Årsmøte betyr årsreferat av hva klubben har foretatt seg i inneværende år, og da må jeg jo kunne få skryte av dette som Tango Nordvest har vært med på å bryte frem.


Tango i Skolen står på trappene i dette så spennende prosjektet som det er, på vei inn i en fremtid hvor tema "Tango" er i sterk vekst over hele Skandinavia.


"Tango i Skolen" varemerkeregistreres i disse dager, som utviklingsprosjekt i firmaet LKC-Arte.


Tango og Line... Line og tango... det blir som med høna og egget.. hva kom først?? Selvfølgelig kom ikke jeg før tangoen... (iallefall ikke i denne inkarnasjonen) men Argentina og tango har vært en kilde for tiltrekning i meg så lenge jeg kan huske. Jeg var kanskje 6 år da Anita Skorgan sang "Gråt ikke mer Argentina", og jeg tørket tårer og følte at jeg allerede DA kjente Argentina... Så spørsmålet kan vel heller stilles slik: var det jeg som søkte meg til tangoen? eller tangoen som søkte seg til meg...?


At livet mitt drev meg ut på den Europeiske landevei med cirkus i nesten 10 år, for så å finne den store kjærligheten i en...argentiner... skulle da kanskje ikke komme som noen overraskelse :-)


Kort fortalt: etter mange år i Argentinsk tilhørighet, kom telefonen fra formann i Tangoklubben, Anita Fjellstad: du Line, vi har fått noen midler for å bruke på ungdom. Er dette noe du kunne ha gjort noe med?? Og slik ble "Tango i Skolen" født. En telefon til Ramón Gimenez i Oslo, og han steppet inn på neste kursrunde til Kristiansund. Skjebnen, (som jeg har valgt å ikke tro på siden jeg tror vi kan påvirke veldig mye selv!!! ) ville allikevel ha det til at jeg akkurat like før den telefonsamtalen kom, hadde begynt på ped-studier i Trondheim. Min utfordring og store glede, ble dermed å lage et pedagogisk opplegg for dette, som holder mål, både for tangoen, faget og Kunnskapsløftets krav.


Tango i Skolen 1, med tangoguru Ramón Gimenez fra Oslo/ Buenos Aires, ble et forprosjekt for den videre utvikling. Det er noe med å gjøre noe på impuls, som veldig ofte blir bra! Og så er det det å gjøre noe gjennomtenkt, og måtte argumentere faglig for hvorfor en gjør enkelte ting osv. osv.


Ved gjennomføring av Tango i Skolen 2, med tangoinstruktør Adrian Carmona fra Buenos Aires, var den pedagogiske argumentasjonen kommet på plass.


Her siteres utdrag fra NTNU's veiledningsdokument for mitt Tango i Skolen:

Læringsmål og innhold:

Kompetansemålene som berøres i denne økten er mange, både innen hovedområdet kommunikasjon og språk, kultur og samfunn. Innen kommunikasjon
er det hovedsakelig punktet: bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte
med autentisk språk, som er viktig. Her i økten blir det ikke bare snakk om
"teknologi" i den rette forstand, dog er det den rent biologiske, personlige
teknologi som brukes i et autentisk møte med et annet menneske. Under
Kunnskapsløftets hovedområde: språk, kultur og samfunn kommer vi borti alle de
fire underpunkt (K06, s. 104)


Elevene skal i løpet av en 90-minutters økt få en presentasjon av Argentina
og landets kultur, samt at de får kurs i argentinsk tango. Hovedmål for timen er
at elevene skal lære om Argentina og landets kultur, tango, samfunn og historie.
Tverrfaglig gevinst er: dans (gymnastikk) og musikk. Totalopplevelsen elevene
sitter igjen med etter timen er også viktig.


(LKC-Arte)


Nå er det visst best å slutte for ikveld, for IKKE får jeg lagt bildene der jeg vil, og ikke får jeg fjernet dette sitatinnrykket...


Men altså:


Tango i Skolen er i sin gryende start. Dette skal dere få se mer av!! :-)

fredag 5. november 2010

Behaviorisme contra konstruktivisme - refleksjoner under spanskprøve!

Blogginnlegg nr to er plukket ut fra en spansktime, men refleksjonene rundt endringer i tiden og ulike læringsstrategier, gjør det lovlig som tema for en norskblogg! (...er jeg nesten(!) helt sikker på...)

Det ringer inn til første time, fredag, ukas siste strevsomme dag, og ute høljer regnet ned! Energien som sakte sprer seg i rommet, er like mørk og dyster som dagen utenfor. Det er prøvetid i spansk for 10. klasse. Grunnet timeantall og timeplanfordeling har vi dobbelttime i partallsuker, og enkeltime i oddetallsuker. Kalenderen viser uke 43, hvilket skulle tilsi enkeltime i spansk denne uka. Men; TENK, den grusomme, gestapodama av en spansklærer, har greid å bytte bort elevråd, med en ekstra spansktime, bare for å avholde en totimers prøve i alt de har lært til nå i år...

Jeg kjenner energien... jeg kjenner tankene deres, og jeg VET hvordan de har det. Den som veldig ofte velger fritidssysler og hobby, venner, pc og sms, på bekostning av lekselesing, vil med tid og stunder komme til et punkt hvor en kjenner at mestringsfølelsen forsvinner. Og det en gjør, er å begynne å grue seg!... og å finne på unnskyldninger for seg selv og andre...for så å skylde på læreren. Og når dagen er kald og mørk i seg selv, samt at det snaaart er helg, da er føles det ekstra langt frem til sommer, sol og skolefri!

Altså, status er: forestående dobbeltime, spanskprøve (...som bare læreren gleder seg til å få overstått!)

Pga oddetallsukesystemet, endte jeg opp med klassen nede på formingssalen. Intet annet rom lot seg velge for å kunne gjennomføre en totimersprøve, uten avbrudd for å skifte rom. Nå har det seg slik, at jeg underviser på den skolen jeg selv gikk som elev fra 1985 - 88. Og nå sitter jeg her med en 10. klasse, som stort sett bestemte seg for at spansk er umulig, allerede i 9. klasse. Vi sitter på den koselige og trygge formingssalen, hvor god atmosfære henger i veggene ennå...

Mens jeg venter på at elevene skal komme til ro, slår det meg at jeg er i ferd med å ødelegge den gode og trygge atmosfæren som finnes i dette gode rommet. Og det med et språkfag... Jeg husker så inderlig vel, hvor GODT det var å være her. Her var det fred! Her var det pusterom! Bare å få sitte og strikke, male, bruke fantasien og kreativiteten, gjøre gode ting, - og koble helt vekk fra alt som het tysk grammatikk, matte, samfunnsfag og krav og BARE kunne slappe av og vite at det en gjorde, enten det var lite eller stort, ble sett og satt pris på.

Så hører jeg stemmen min si: vel kjære elever! Idag har jeg tenkt at vi skal gjøre en "åpen-bok-prøve"....!

Vill jubel!

Selv kjenner jeg at jeg står og bikker i min pedagogiske utvikling. Frustrasjonen jeg har følt de tre årene jeg har undervist, over at kravene hver enkelt elev stiller til seg selv når det gjelder skolearbeide, har krympet betraktelig siden jeg selv satt her som rømling fra aus-bei-mit-nach-von-zu... Jeg er på vei over i en resignasjonsfase. Jeg ser at en umulig kan forvente samme innsats som for 20 år siden. Jeg vet også at det egentlig ikke er elevene sin feil. De er bare et offer i sin tid. Et offer for landets velstandsamfunn, og "det ordner seg nok-holdning." Jeg kjenner også at et hele tiden åpent og reflekterende sinn, er fullstendig klar over at meningen ikke er å senke de små spanskskutene mine, for alt de ikke kan. Ønsket mitt er å la de flyte, trygt og godt inn til havn, slik at de en dag i fremtiden kan tenke tilbake på spansk som en positiv motivator, og ikke som kluten med klorofyll...

Jeg synes jeg hører den tradisjonelle skole, med sin behaviorisme forran, høyt på sin hest, hva disse måtte ha sagt om de visste om min åpenbokprøve... Og innerst i min egen ryggrad, vet jeg at for meg personlig hadde det vært et nederlag å møte til prøve uten å kunne alt på rams. Jeg kan ikke forvente det samme av dagens elever... Og hva er egentlig riktig og galt? Med tanke på taktisk fremgangsmåte for læring, i det Herrens år 2010, i en 10. klasse i spansk, hvor det har blitt "in" å vite minst mulig??

På veien fra lærerrommet i det klokka ringte, og frem til elevene var kommet til sine plasser, strømmet tusenvis av tanker igjennom hodet. Den ene læringssynspedagogen slo den ene i hodet med den andre, og jeg kom frem til at MITT mål for prøven, var å få to effektive timer, hvor den totale summen av LÆRING var størst mulig. Ergo: ved å gå frem på en konstruktivistisk måte, å la elevene ha alle verktøy til rådighet, UTENOM å snakke med andre, måtte de gå i seg selv og finne frem til ønsket kunnskap. Noe som forhåpentligvis ville medføre læring!

I ettertid ser jeg jo at jeg gjorde et klokt valg i å kjøre "åpen bok prøve." De fikk sågar be om hjelp underveis, hvor jeg i ro og mak fikk forklart og hjulpet de enkelte til forståelse. De som er trygge i faget, ba ikke om hjelp, de ville greie selv, og det er jo kjempepositivt. Og da de som sliter, fikk den hjelpen de behøvde for å oppnå sin forståelse, så er jo det akkurat like positivt!! Om det ikke er helt etter den tradisjonelle skoles regi, så er det helt i trå med Kunnskapsløftets oppfordring om differensiering og tilrettelegging for den enkelte.

Sum summarum:
elevene kvitret i etterkant av prøven og syntes dette var kjekt. Noen har fått bevist hva de er gode for, og andre har fått bevist at de også kan, når det blir på en trygg og god måte. De innrømmet å ha lært mye iløpet av de to timene! :-)

...men, hva er rett og hva er galt? Hva er klokt, og hva er uklokt? Har vi for slappe krav, eller fører for mye krav til dårlig læring???

Behaviorisme - contra - konstruktivisme, tradisjonell skole - contra - dagens nye tid.

Filosofisk hilsen
-Line KC-

tirsdag 5. oktober 2010

Norskopplegg i en 10.klasse

Det er så ekstremt herlig å kunne gå inn på bloggen, sette seg ned å la ordene forme seg, og samtidig ha god samvittighet, fordi en gjør noe en SKAL gjøre! :-)

Jeg skal blogge litt om et opplegg jeg har gjort i norsken. Mulig jeg henger litt etter på tidsfristen, men jeg er veldig, veldig snart ajour! (...joda..jeg turte nesten ikke å tenke etter, men ettersom vi nå har høstferie, og den skulle være i uke 40, så er jeg en uke for sein med dette her :-) :-).. det stod visserlig uke 39 i fristlisten...)

Ok!

Oppgaven lyder så her:... nææææi... maskina vil ikke klippe og lime idag... Jeg blir litt opphengt i dette med mestring av digitale verktøy jeg, altså... Hmmm...

Da tar vi det fra der vi er:
Jeg skulle lage et opplegg for en 10.klasse. Samme klasse som ifjor var veeeldig 9.klasse, og som mest av alt sikkert så at de allerede var ferdige med alt som heter skole :-)

Jeg tok utgangspunkt i Torlaugs forelesninger, og ville veldig gjerne jobbe muntlig med klassen, samt oppmuntre dem til å skjønne at ALLE kan skrive! Selv ble jeg trykket ned av en hovmodig norsklærer, som trodde hun hadde vetorett på alt innen norskfaget! Det har tatt meg ALT for mange år å komme opp av den grøfta hun dyttet meg ned i... (hun er antakleligvis ikke klar over hva hun selv forårsaket for meg, hvilket egentlig kan være interressant å stille spørsmål ved det som går på "omgang med elever - kommunikasjon lærer - elev, usynlig og synlig kommunikasjon, og følger det kan få for den enkelte.")

Vel, nok om det...jeg har veldig lett for å følge en interressant tanke, (som her f.eks. nokia og windows har bestemt seg for ulik måte å stave interresant på...) og rett og slett glemme utgangspunktet. Dette studiet her ved NTNU skal vel kanskje være med på å hjelpe oss med å være konstruktive, å sette rammer for oss selv, og å lære oss å være systematiske... (det...behøver jeg...! )

Altså: Torlaugs tips ble med meg inn i timen, og jeg hadde tatt med meg ulike opppgaver, ca nok til én skole time.

...vi kom ikke lenger enn til punkt to.

-Kjære elever, idag skal dere få assosiere fritt :-) rundt ordet "blåbær"...

Etter litt nølende og forsiktige spørsmål til vikarlæreren, tok denne assosiasjonsøvelsen nesten helt av. Det å skulle skrive det første de fikk i hodet ved å se ordet, det å se hvor ufarlig det var å si det høyt i klassen, det finurlige at enkelte ord og assosiasjoner dukket opp med større frekvens enn andre, samt den voksende nysgjerrigheten om hva de andre tenkte ved synet av ordet, det å kunne le befriende av enkelte sprø assosiasjoner som kom frem, eller nikke samtykkende.. -ja! det kunne vært mitt ord også... - klassen formelig boblet over av iver og glede.

Som lærer tenkte jeg selvfølgelig at dette går jo rett utenom ramma for det jeg egentlig hadde planlagt... Jeg hadde visserlig tenkt at de skulle assosiere, men var overhodet ikke forberedt på at det skulle få denne effekten... Så, etter noen "profejonelle læreroverveielser" lot jeg elevene få flere ord til å assosiere rundt, og vi jobbet etter samme mønster: først lese høyt, en og en det ordet de hadde skrevet ned, deretter fikk de skrive i tre minutter, en liten tekst rundt samme ord, enten stikkordsform, eller sammenhengende tekst.

Da det ringte ut, opplevde jeg at klassen protesterte... de syntes det var så kjekt, at de gjerne ville ha ett ord til...

Hadde det ikke vært fordi det var siste time, og bussene stod ute og ventet, så hadde jeg vel latt de få en runde til...

En av elevene kom bort til meg etterpå og sa: du Line, dette er den morsomste norsktimen vi har hatt....

Til ettertanke: det skal ofte ikke så mye til for å gjøre noe morsomt og interressant for elevene. Problemet er bare at en ikke alltid kan planlegge hva som faller i god smak,.. heller kan en ikke bestemme dagsformen til klassen...! samt mange andre faktorer. Dessuten må en jo ha et ansvarlig forhold til alt elevene skal igjennom for å kunne tilegne seg det de har krav på...

Tenk, om en kunne ha lekt seg igjennom skolen, slik som vi formelig lekte oss igjennom denne norsktimen... Vi tullet ikke, det var reelt pensumstoff vi jobbet med, men det føltes som en lek... og gjett om denne stakkars timen er noe de kommer til å huske? Ganske så trolig. ...-husker dere den gangen vi hadde hun spansk-læreren i norsk?? :-) Jeg har allerede hørt setningen i gangen :-)

Nå har jeg feil på bloggen min... det fortelles at den ikke har kontakt med blogger.com... og at dette kanskje ikke lagres... DA blir jeg litt svett... og finner nok en grunn til å nevne... digitale verktøy.... ;-)

onsdag 29. september 2010

..så skal vi alle huske på...

...å skynde oss sakte...!

Etter timer og studering av digitale verktøy, endte jeg opp med en fortvilet telefon til digital-orakel og lærer, Hildegunn Otnes!! TUUUSEN takk for å vise meg det "klikket" jeg manglet for denne gang :-)

Nå skal jeg være i gang, på ordentlig, og jeg har lovet mine spanskelever, å legge inn bilder av deres undervisning, og å fortsette å blogge om fenomenet Tango i Skolen. Så, her inne blir det en såkalt "crossover" mellom norsk og spanskblogging! :-)

Men altså, ting tar tid før de synker på plass, slik som å mestre alle disse flotte redskaper. Derfor er det viktig, å kunne huske på å skynde seg sakte!

Ha en herlig høstdag, alle sammen!

-Line-

torsdag 23. september 2010

Endelig inne igjen! :-D

... egentlig skulle dette innlegget ha handlet om digitale verktøy! Eller: det å være digital i flere fag!

Jeg har ikke tall på alle de timene jeg har tilbragt forran pc'n de siste månedene, i nødvendig, selvpålagt tvang, til å kunne greie å lære å beherske dette fenomenet! Jeg har sågar begynt å blogge inne på musikk-profilen min, myspace, søk: lkc-arte...

Etterhvert som jeg skrev mer og mer der inne, og kjente virkelig gleden av å kunne skrive...om det så bare er tankeskriverier, så kjente jeg denne uggne følelsen av dårlig samvittighet som kom smygende. J e g M Å i n n på Tango i Skolen-snart-følelse!

Og jeg har ikke vært her inne fordi jeg ikke vil! Men kun fordi at STEIIIKE... som jeg har strevd med å kome meg inn på bloggen min! Enda jeg har notert ned alle passord som jeg benyttet da denne ble opprettet... men nei! Ikke sjans i havet.

Så nå, to timer etter sengetid, med flere ugjorte oppgaver her hjemme ennå...greide jeg sånn på håret å få tilbakestille passordet, og kom meg inn via sikkerhetsspørsmålet jeg skrev...

Takk og LOV!!!

Jeg skal blogge nå ja, både her og der!

Først må jeg greie å legge til de andre i norsk-klassen min... og da er vi tilbake hvor jeg startet... mestring av digitale verktøy...! Knurrr...!!!

God natt!

-Line-

lørdag 20. februar 2010

Hvordan kan tango være med på å lære fag??

Vel, dette er egentlig ekstremt spesielt og spennende. Livets skole har lært meg (pluss at jeg har lest noen velkjente ord i ulike bøker de siste åene ja..) at skal en kunne lære bort noe, fullt og helt, må en lære bort noe en kan og som en brenner for! Jeg brenner for det argentinske, dansen, musikken, språket, lidenskapen, konsentrasjonen og alt dette "fjærne"... dette utenfor rekkevidden for oss, andre himmelstrøk og kulturer.



Jeg har 12 års erfaing og praksis fra landet og språket, samt at mine 10 år som cirkusartist, har gitt meg enkelte verktøy, som jeg ser verdien av å kunne bruke til formidling; formidling av for eksempel spansk fremmedspråk til mine elever.



Jeg begynte ifjor høst å sysle med tanken på å gjøre noe i skolen med tango. Det å la elevene få en helt annen time; i møte med en person fra mållandet, som også sitter på ekspertise innen dansen, vil være med på å gi elevene en opplevelse de vil ta med seg inn i fremtiden, på mange måter.



mer følger....etterhvert...

tirsdag 2. februar 2010